Syndicate

Syndicate content

Samspillsmetoden dialog

I boken ”Tidlig hjelp til bedre samspill” av Henning Rye, finner vi gode tips om hvordan vi kan møte barna på best mulig måte.

Barna våre trenger å bli sett og snakket med fremfor å bli snakket til. Her følger hovedpunktene han fremhever som viktige:

  1. Vis at du bryr deg.
    Ha blikkontakt med barnet det skaper nærhet og barnet vil føle at du bryr deg.
  2. Juster deg til barnet, ta kontakt der barnet er.
    Sett deg for eksempel ned på gulvet når det sitter og leker og prat om det barnet gjør på. Ved en slik fremgangsmåte føler barnet seg møtt og betydningsfull og at det blir møtt på sine premisser og vil lettere åpne seg og fortelle om ting. Dersom du henter barnet og sitter det på fanget ditt og ber det fortelle om dagen sin, så vil barnet føle at det må justere seg etter deg og har ofte verken lyst til å sitte der eller fortelle noe.
  3. Snakk positivt om det barnet gjør eller er opptatt av.
    Da vil barnet føle at det er viktig og driver med viktige ting.
  4. Gi ros og anerkjennelse.
    Ros for det en mestrer som vil være med på å bygge selvtillit, og anerkjennelse for den de er som vil hjelpe dem å bygge et godt selvbilde.
  5. Ha Felles fokus med barnet.
    Ha øyeblikk der dere er opptatt av de samme tingene, ser på de samme tingene og snakker om dem, det gir en god felleskaps og tilhørighetsfølelse. Dersom noe har hendt, så finn ut hva som har skjedd, la barnet fortelle. Et vanlig eksempel er hvis et barn har slått et annet barn, så går vi gjerne inn og sier. ”Det er ikke lov å slå, si unnskyld og vær venner” Men saken er ofte slik at den som slår har en grunn, og at det kanskje var mest synd på den som slo. Det som i alle fall er sikkert er at dersom begge to får forklare seg etter tur, så har de fått satt or på det og er fornøyd og ferdig med saken.
  6. Gi mening til barnets opplevelser.
    Forklar hva som skjer og hvorfor, utdyp og veilede barnet.
  7. Sett positive grenser.
    Barn trenger forbilder mer enn kritikk. Fokuser på det vi skal og det som er lov fremfor det som ikke er lov. For eksempel hvis barnet gjør noe det ikke har lov til, så vet barnet at det ikke har lov til det, og det hjelper ikke å si ordene ”ikke lov” for det vet barnet. Da er det bedre å presentere alternativer, leie barnet bort til lekene og si at nå skal vi leke med lekene dine.

For barnet er det viktig at vi som voksne fokuserer på det barnet mestrer og gir en positiv forsterkning på det. Det synet vi har på barnet vil det ta opp i seg, det er veldig viktig at vi som voksne ser barnet og at vi prøver å se årsaker til handlinger, for barn er ikke umulige. Dersom de oppfører seg på en måte som en del voksne stempler som ”umulige barn”, så er det alltid en årsak som ligger bak. En del av vår jobb som foreldre er å hjelpe barna til å lære å kjenne seg selv, sine følelser og behov slik at det kan vokse opp til å bli et helt menneske i balanse.

Dersom vi hjelper barnet å gripe etter følelsen som ligger bak handlingen ved å spørre om han ble sint, eller lei seg eller frustrert, så vil vi hjelpe barnet å løse opp følelsen, bli kjent med seg selv og på sikt bli i stand til å løse slike følelser med kommunikasjon i stedet på en mer konstruktiv måte. Sosial kompetanse.

Når vi som voksne ser sammenhengen mellom følelser og adferd, klarer å se barnet bak adferden og møter barnet på en riktig måte, vil samspillet styrkes, våres tålmodighet økes, og barna bli mer trygge og harmoniske og utvikle et godt selvbilde.

På kurset jeg var om dette avsluttet de med denne sangen:

Hverdag

Når en mårragretten unge slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitostmaten
eltes mellom fingre som er klønete og små…
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen
og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek…
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg – hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda`n blir til sønda`, du ber en stille bønn
da om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med mårraklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.

(Louis Jacoby)

Grip dagen og livet nå. Tiden går så fort…