Syndicate

Syndicate content

Tankekart som notatteknikk

Introduksjon

Det engelske begrepet "mind-mapping", også kjent som tankekart og hukommelseskart på norsk, har en rekke anvendelsesområder. Bruk av tankekart som notatteknikk er gjerne det enkleste området å komme igang med, siden nesten enhver bevisst bruk av verktøyene, selv uten å implementere alle teknikkene og aspektene ved det, vil føre til en kraftig og synlig bedring i læringsprosessen.

Historikk

Hukommelseskart er ingen ny oppfinnelse. Leonardo da Vinci benyttet seg av metode og illustrasjonsteknikk som ville blitt akseptert uten videre som gode tankekart den dag i dag, med farger, illustrasjoner, piler og kurver i sine notater. Den moderne tankekartbevegelsen har sitt utspring i en bok av Tony Buzan fra 1974, og senere har vært en pioneer innen tenkning og promotering av ulike studieteknikker basert på moderne kunnskap om hvordan hjernen funger.

Utgangspunkt

"Et bilde sier mer enn tusen ord."
Dette er et rimelig enkelt og uvitenskaplig gammelt visdomsord, men de fleste av oss ser intuitivt at det er et noe sannhet i det. Tankekart baserer seg på at vi tenker og husker i bilder, og at det er enklere for oss å gjøre selve visualiseringen i ekstern form, fremfor å lage oss et bilde av ting mentalt etter å ha lest masse tekst, sort på hvitt.

Metode

Tankekart starter alltid i midten av et ark. Det er naturlig for hjernen å ta utgangspunkt i et senter, og at hovedtemaet for det man vil lære plasseres her. Ut fra sentrum lager du linjer som føles naturlig til underkategorier, som igjen fører til videre underkategorier, alt etter hva som føles passende.
Den høyre hjørnehalvdelen aktiveres gjennom en kreative skapende tankeprosess, som fører til at man tenker på en mye mer helhetlig måte på det man arbeider med. Tankekart er gjerne individuelle for hver enkelt. Selv om tankekart er egnet til en rekke andre oppgaver, inkludert idéarbeid, brainstorming og formidling av budskap, så jobber man gjerne annerledes med dem da. Dette er ikke temaer for denne artikkelen.

5 Punkters introduksjon til tankekart

1. Verktøy.
For å stimulere kreativitet, assosiasjon og fantasi i den høyre hjernehalvdelen, bør man bruke en rekke forskjellige farger. Artikkelforfatteren bruker ett pennesett med penner i 10 forskjellige farger, men man kommer langt med 5-6 farger. Det er en klar fordel å bruke A3-ark til tankekartene, siden de ofte kan bli av en viss størrelse. I praksis så har artikkelforfatteren erfart at selv bruk av en-to farger på A4-ark ha en mye bedre effekt på studieteknikken enn normale notater, men for optimal effekt bør man gjøre seg litt flid i planleggingen.

2. Komme igang.
Legg arket på tvers. Skriv temaet for tankekartet i BLOKKBOKSTAVER i sentrum av arket, og tegn ei ramme eller en sirkel rundt. Bruk gjerne tid på rammen, tegn f.eks. et mønster rundt, bruk forskjellige farger, illustrer med noe relatert til temaet. Enkelte anbefaler at man minst bruker to minutter på rammen for å stimulere kreativiteten og "bli som et barn igjen". Igjen dreier det seg litt om hva man føler passer i en gitt situasjon.

3. Linjer.
Velg en farge og tegn en linje som går ut fra sentrumsrammen, i vilkårlig retning. Buede linje gir best oversikt. Disse linjene kalles hovedlinjer. Hver hovedlinje kan ha mange underlinjer. Hver enkelt hovedlinje bør ha sin egen farge, og hver underlinje bør ha samme farge. Forbindelseslinjer er linjer tegnet for å assosiere nøkkelord og temaer med hverandre. Ingen linjer skal noensinne krysse hverandre, og man bør bue linjene slik at nøkkelord som man gjerne skriver på enden av hver linje kan leses uten å snu på arket.

4. Nøkkelord.
Oppå hver linje skriver man nøkkelord som beskriver undertemaet på en treffende personlig måte for deg. Alle ord i et tankekart skal være tydelige og i blokkbokstaver. Ordene bør være informative, billedlige, og en liten illustrasjon kan være på sin plass for å gjøre det mer visuelt. Innimellom vil du se at du greit kan droppe ord og bruke en tegning i steden for et ord.

5. Bruk av farger.
Du bestemmer stort sett selv hvilke farger du vil bruke til hva. Alt dreier seg om å stimulere kreativitet og fantasi. Bruk dem tilfeldig eller systematisk, alt etter hva som føles riktig. Du kan f.eks. assosiere betydning til farge, rød->varme, grønn->håp, avslapning, sort -> trist, korrekt og denslags.

Notatteknikk for læring

Artikkelforfatteren pleier vanligvis å lage ett tankekart pr. kapittel som skal læres. Skum gjennom kapitlet og se på hovedtemaer, men ikke lag hovedlinjer med en gang. Ta frem et nytt ark og dekk inn kapittelets tema i sentrum av det nye tankekartet.

For hvert hovedavsnitt evalueres det som er lest, og nøkkelord (hvis noen) identifiseres. Hvis avsnittet tar for seg noe som opplagt har en rekke undertemaer som dekkes senere, så lag en hovedlinje for dette ut fra sentrum. Hvis avsnittet passer inn under en annen hovedlinje, lag det som en underlinje her. Husk at den logiske strukturen du lager, først og fremst skal være fornuftig for deg, selv om den er forskjellig fra lærebokens oppbygging.

Ved å logisk strukturere alle viktige temaer og undertemaer i kapittelet, blir du nødt til å tenke gjennom hvert enkelt avsnitt, hva som er budskapet, og hvor det passer inn i den store sammenhengen. Ved hjelp av tankekartmetodene, så vil det bli vesentlig enklere å huske disse store linjene. Det viser seg at detaljene, selv om de ikke skrives ned i tankekartet, blir sittende, fordi du har klare visuelle nøkler du binder detaljene til på tankekartet, og når du går gjennom tankekartet så vil disse nøklene få deg til å huske hva du har lest. Vi husker underbevisst mye mer enn det som vi bevisst klarer å trekke frem når vi på en vag måte forsøker å trekke frem tilfeldig informasjon fra hodet.

Artikkelforfatteren har hatt suksess i eksamenssammenheng med å benytte denne metodologien. Den anbefales på det varmeste.

MER INFORMASJON

http://www.mind-map.com/ - Tony Buzans eget nettsted, med flere tips, retningslinjer og råd for bruk av tankekart. Bruk også Google for å finne masse andre interessante ressurser. Se også på eksemplene her, og på andre sider, for eksempler på hvordan de bør se ut. Et søk på mindmap på http://images.google.com/ gir enorme mengder eksempler av varierende kvalitetsgrad.

Dataverktøy

Det finnes en rekke dataprogrammer for å lage tankekart på PC.
Artikkelforfatteren trives ikke med noen av dem. Det mest kjente
er Mind Manager, tilgjengelig på http://www.mindman.com/ .

Artikkelkilder:

Buzan, Tony - The Mind Map Book (2003)
Jeg og jobben - Miniseminar for hukommelseskart (2/1988)