Vi må aldri tvile på at vi som enkeltindivider kan gjøre en forskjell.
Hver gang vi velger rettferdige varer taper andre merker de pengene Hver gang vi investerer penger i rettferdige varer, så støtter vi dem som gjør noe for livsvillkårene til mennesker, og så støtter vi ikke dem som driver med barnearbeid, og lar barn stå med farlige arbeidsredskaper og i miljø med kjemiske sprøytemidler og ikke får gå på skolen. Ei heller dem som lar mennesker slite seg ut på å jobbe 16 timer dag for å forsørge familiene sine på en luselønn som faktisk ikke engang er nok.
Dette er et problem, men hvorvidt dette er løsningen er jeg tvilende til. Jeg tror handelsblokkader og kondisjoner på krav for hjelp til disse landene og lignende overordna tiltak som medfører lovendringer mot barnearbeid der dette er relevant, samt gryende arbeidsmiljølover..
Problemene med skissert løsning er hovedsaklig:
Du får ikke til stor nok andel solidaritet blant stor nok andel av befolkningen til at du vil oppnå noen nasjonale eller globale forskjeller. Tilstedeværelsen av slike fair-trade brands kan derimot brukes som et alibi mot å stille hardt mot hardt mot for å få hele nasjoner til å innføre, og ikke minst ETTERLEVE, sunne lover, noe som burde vært en mye større del av agendaen enn den er nå.
Råvareprisene som betales til produsentene i lavkostland utgjør gjerne 5-15% av den endelige utsalgsprisen, /selv/ om de får betalt 50-100% mer enn hva markedet tilsier. Når fair-trade-selskapene så lanserer produkter som er vesentlig dyrere enn de billigere merkene selv om utgiftene ikke utgjør en så vesentlig forskjell, så ser man fort hvor kynisk denne bransjen er, ved å få forbrukere til å føle seg bedre med seg selv, mens mesteparten av økningen i pris går rett i lommene på de såkalt solidariske selskapene. (Det finnes unntak her, men mellom det første og andre punktet så er dette definitivt ikke et så klart valg som man skulle trodd).
Selvsagt må noe gjøres på et høyere politisk nivå, men det betyr ikke at vi ikke skal bry oss underveis.
Vi kan ikke bare vente på de store løsningene. Når de store løsningene uteblir, så må man gå løs på andre måter. Politikk og rettferdighet i verden har aldri hørt sammen. Det må engasjerte mennesker til, og det fines det mange eksempler på.
Tenk hvis vi bare skulle boikottet Redd barna, Sos Barnelandsbyer, og Røde Kors, - fordi vi mener politikken i landene må gjøres annerledes?
Det som gjøres utgjør en stor forskjell for mange Einar, og selvsagt nytter det! For hvert menneske og for hvert barn vi redder, så nytter det. For hvert lille skritt vi tar, for hvert nytt menneske som velger å betale noen få kroner ekstra for å ikke leve på bekostning av andre, så vokser støtten og vi hjelper flere.
Det er mange som kan reddes i prosessen frem mot de store løsningene, og det koster ikke oss mange kronene.
Politikk og rettferdighet i verden har i vesentlig grad hørt sammen når man ser på de store linjene. Slik land i veste gradvis har gått foran som et godt eksempel på hvordan demokratiske samfunn kan fungere, og i større og større grad har krevd dette av sine samarbeidspartnere og skapt visjoner i andre samfunn, har ført til at vi aldri har hatt det så bra på global basis som det vi har i dag.
Engasjerte mennesker er viktig, men veien til helvete er brolagt med gode hensikter. For å ikke være for kverulerende, jeg sier ikke at dette er tilfellet her, men alt for mange av de metodene engasjerte mennesker tar tak i medfører at situasjonen enten på kortere eller lengre sikt blir verre, stikk i strid med hensikten. Hensikt og engasjement er aldri godt nok.
Dette er faktisk en avveining som jeg vet om en lang rekke personer som synes er vanskelig. Jeg klarer ikke å være i nærheten av å se så stort på det at jeg er i nærheten av å tenke det sjøl, men verden er faktisk ikke enkel. :)
En slik avveining fikk meg til å boikotte operasjon dagsverk for mange år siden, når jeg følte resultatet ville være langt verre hvis jeg deltok. Når jeg presenterte argumentet for læreren, så viste det seg at han var enig, men han ville bare gi meg fritak på betingelse av at jeg ikke fortalte resonnementet mitt til noen andre elever. Igjen, gode hensikter er aldri godt nok, selv om man forsøker å innprente dette fra barndommen av.. :)
Men hva om det er slik at man redder noen titusener på bekostning av de millionene som mister livet eller får dramatisk senket livskvalitet i mange år ekstra fordi dette tiltaket blir en sovepute som gjør at de store løsningene uteblir?
Jeg argumenterer ikke for at man skal ignorere Max Havelaar-merker og tilsvarende, jeg sier bare at det ikke er så enkelt som engasjement og hensikt får det til å virke.
Jeg synes at politikere ikke har noe i denne diskusjonen å gjøre jeg da... Det er politikk som gjør at situasjonen er som den er. Politikerne skal ordne opp, så selskapene som utnytter billig arbeidskraft og barnearbeidere de kan bare peke på den politiske ledelse - det er jo en legitim unskylding ettersom at det er politikerne som lager lover... :rolleyes:
Einar: du nevner at fair-trade-brands blir en sovepute,- ja det er en sovepute for politikere.
Fair-trade brands er bra for oss som ønsker å nye sjokoladen og kaffen vår med god samvittighet - det er tross alt snakk om "luksus" produkter, så hvorfor skal andre lide for at vi skal få kose oss - kan bli litt ekstra kos hvis en er trygg på at ingen har lidd for det.
Men det er heldigvis slik at etterhvert som verden blir mindre, og fler og fler selskaper operer på tvers av nasjonale grenser og lover, så koker det hele ned til at fair-trade blir en tema mellom produsent/grosist(importør) og forbrukeren. Det har skjedd mye innen handel med tredje verden bare de siste årene, og det er ting som skjer fordi store multinasjonale selskaper ønsker å beholde kundene sine. Mange store multinasjonale selskaper deltar i etiske bransjeråd, og dette er et tema som er på full vei inn i store multinasjonale selskaper.
Det er ikke lenge politikere vil spille en rolle i internasjonal handel. Men forbrukere der imot...
Anbefaler alle å lese/høre boken: "The world is flat". Den tar for seg den dramatiske utviklingen innen global handel som har skjedd de siste 10 årene.