Jeg har så lav stressterskel.... Hva gjør jeg med det?
F.eks. vet jeg at neste uke blir travel, og det i tillegg skal skje en del ting som ikke er rutine, er jeg utslitt nesten før uken kommer. Altså: Bare det å vite at jeg skal MYE gjør meg stresset før jeg engang har kommet inn i den perioden... Enkelte ganger avlyser jeg pga at jeg har stresset meg opp og har blitt utslitt. Så blir jeg deprimert over det...
NB! En travel uke for meg er uansett ikke "Tårnfrid-hverdag" (dvs superduper travelt, der man må hive i seg middag og løpe avgårde).
Høres umiddelbart ut som du først bør gjøre noe med programmet ditt, for å gi deg selv litt rom .. til å puste. Ellers er dette mine beste stress medisin:
Ikke bekymre deg for resultatet av dine handlinger – bare rett oppmerksomheten mot selve handlingen. Resultatet vil komme av seg selv.
Det er nettopp det som er med stress, det er ikke alltid det er så mye hva en har å gjøre som hvor stort det ser ut.
Det har mye med måten vi forholder oss til ting på. Tankene våre.
Du skriver at det skal skje mye som ikke er rutine? Vil det si at du liker å ha kontroll og vite nøyaktig hva som skal skje? Det er en tanke som kan gjøre oss veldig sliten.
Veldig ofte sliter vi oss ut på å prokastinere også. På å tenke over hva vi skal gjøre og finne grunner til å utsette det og grue oss. Gruer du deg? I så fll hvorfor?
Det er veldig lurt å skrive en liste over hva som skal gjøres neste uke. Ha det i en planlegger eller kalender. Når en har skrevet den listen, så kan en ligge det fra seg, og nekte seg selv å tenke mer på det før kvelden før, sånn at en kan få forberedt seg. Da har en både kontroll gjennom forberedelse, og en slipper å plage seg selv med stressende tanker.
Du må gjerne skrive mer om hvilke tanker som stresser deg, om du vet det.
La meningsfylte valg lede deg gjennom livet, ikke krav om tempo og effektivitet. Den beste musikeren er den som spiller med uttrykk og mening, ikke den som blir først ferdig.
Forsøkt tidligere å notere alt i filofax og ikke tenke mer på det før jeg må se gjennom hva som skal skje dagen etter. Hjelper litt... Ja, jeg har behov for kontroll... :o
Mest av alt syns jeg det er slitsomt med reising til nye steder. F.eks. liker jeg ikke å kjøre bil nye steder. I hvertfall ikke i storbyer.. Finne fram, parkering osv. Men enda tyngre er det å kjøre kollektivt nye steder. Fort gjort å ikke rekke... ikke vite hvor du skal gå av.. tar ofte uhorvelig lang tid Osv.osv...
Alltid hatt tendenser til å ønske trygghet og dermed kontroll, men det har nok vokst seg større etter at jeg har gått hjemme siden slutten av 2002. Svangerskap, permisjon, sykemelding... Jeg møtte veggen etter en virusperiode ved årskiftet 2003/ 2004.... Postviralt utmattelsessyndrom.... Og er på vei opp igjen... Men plages av lav stressterskel og litt depresjoner. Vet ikke om det er siste rest av utmattelsen, eller om jeg plages med "uvaner" etter å ha gått hjemme så lenge... Vanskelig overgang. Kropp og psyke henger såpass tett sammen at det ikke alltid er lett å vite hvordan en skal angripe et problem.
Vel, håper jeg ikke har misforstått hva slags innlegg som passer her?
Kansje du kan prøve å ta opp igjen den vanen?
Kontrollbehov er ikke noe godt å slite med. Jeg anbefaler deg å lese boken Gurus siterer fra: Lev her og nåav Eckhart Tolle. Den gir mange innsikter om det å klare å gi slipp og stole på at ting ordner seg selv om vi ikke bekymrer oss og tenker på det hele tiden. Den handler om det å kunne være tilstede og nyte nuet. Det er veldig veldig god!
Kansje du kan unne deg å ta taxi i stedet? Hvertfall innimellom?
Dette skjønner jeg godt. Alle har vi jo behov for en viss porsjon trygghet, det som er viktig er å finne ut hva som gir ekte trygghet. Feks. så er det jo viktig å vite at en har nok penger til å betale husleie, og å ha tillit til de nærmeste i livet sitt.
Hadde du lav stressterskel før dette? Det viktigste du kan gjøre når det gjelder en slik tilstand, er jo å sørge for å få nok ro. Tømme hjernen for stressende tanker, meditere, passe på å ikke ha støyende radio/tv på hele tiden. Spise uten noe media på, sørge for stabile leggetider og nok søvn.
Ja, kropp og psyke henger tett sammen, men dersom dette "bare" var ettrvirkninger etter å ha gått hjemme lenge, så ville du opplevd mestring og at det går fint når du prøver. Så lenge du blir så sliten som du gjør, så indikerer det på at det er et uttrykk for sykdommen, og at det kan være lurt å legge litt bedre til rette. Ikke ha så masse på en uke, spre aktiviteter, gi deg selv rom for å ta det med ro en dag etter du har gjort noe, legg tilrette så det blir lettest mulig for deg når du først skal noe.
Alle innlegg som kan være til hjelp for deg eller andre, samt gøye, morsomme og selvutviklende tråder. Du har ikke missforstått noe.:)
Å gå å tenke over hva vi skal gjøre og finne grunner til å utsette det og grue oss.:)
Hei, dette høres ut som min historie! Jeg fikk ME midt i et svangerskap høsten 2002! Er du sikker på at du er frisk igjen da? Vær forsikitg sier jeg. Bruker du samme nick andre steder?
Ellers skal jeg ta tak i de fleste rådene jeg får. Fører de inn under "egenjournal" tråden.
Synd Gurus har opplevd det samme som meg. Kanskje har vi snakket sammen tidligere (på Menin), jeg bruker samme nick der. Kanskje litt dumt men...
Er nok ikke helt frisk... Må nok innse det, men er såpass frisk at jeg syns det er vanskelig å vite når jeg bør gjøre noe og når jeg ikke bør det. Blir en del selvbebreidelse, depresive tanker o.l.
Jeg synes liksom jeg kjenner igjen meg selv her, fra før jeg fikk litt støtte gjenneom diagnosen og mer langsiktig økonomisk trygget (langsiktig rehabilitering), rett og slett trygghet for at jeg ville få lov til å ta hensyn til meg selv inntill jeg ble frisk. Manglende trygghet, og derved press for å måtte prestere er en konstant stress faktor.
Jeg har nok lest endel av dine innlegg inne på menin (meg=orug), men må bare beklage at jeg ikke husker din situasjon. Jeg ønsker deg ro og trygghet, og mindre press på å skulle prestere så mye hele tiden.