Mestring er å ha tilgjengelige konkrete fremgangsmåter som kan bidra til å overvinne et problem. Med fremgangsmåter menes våre tanker og visshet om hva som kan gjøres og som ofte er kommet av erfaringer og kunnskap om hvordan en selv fungerer. Det kan være forberedelser til å møte vanskelige situasjoner, takling av kjente risikosituasjoner, årvåkenhet ovenfor uventede farer, konkrete planer om hvordan man kan unngå fristelser osv. I tillegg omfatter mestringsbegrepet våre ferdigheter i å utføre konkrete handlinger, - den faktiske iverksettingen av planene. Vi kan ikke oppnå noe uten å handle.
Utvikling av motivasjon er i stor grad et spørsmål om perspektivskifte og tankearbeid. Mestring er derimot en aktivt handlende prosess. Det er det vi faktisk gjør.
Motivasjon alene er ikke nok til å endre atferd. Mestringstillit spiller også en sentral rolle. Ofte kan man oppleve å være veldig motivert, men ikke få til endringene en ønsker oppnå. Dersom man har liten tiltro til egen evne til å mestre eller gjennomføre blir det vanskelig å motstå fristelser i form av både indre tanker og ytre stimuli. Så noen ganger kan det være meningsløst å mobilisere krefter, besluttsomhet og vilje ovenfor en oppgave man ikke har tiltro til at en vil mestre. Da er det lurt å bygge opp selvtillit og tiltro til egen mestring før en går i gang. Kognitiv metode kan være greit til dette formålet. Da lager man nye forestillinger om seg selv og mestringsevne mentalt og gjentar dette over tid til hjernen begynner å oppfatte dette som sannhet.
Grunnen til at det er viktig å jobbe med tiltro til egen mestring, er at dersom en ikke har tiltro til egen mestring, så klarer en heller ikke tenke klart om problemene sine for å beskytte seg selv mot kommende nederlag. En atferd som en bekymrer seg sterkt for, men som man ikke tror man kan gjøre noe med, vil gi en følelse av håpløshet, hjelpeløshet, angst og frustrasjoner. Da kan man begynne å tenke motarbeidende tanker for å beskytte seg selv.
Vanlige beskyttelses tanker for å dempe disse følelsene kan være:
Det er vel ikke så farlig,
Det går nok bra skal du se…
Det blir nok snart bedre…
Det er mange som har det verre enn meg…
Jeg har vel egentlig ikke noe problem, det bare er litt ille akkurat nå…
I tillegg til å redusere den bekymring og uro man føler når man ikke tror man kan endre seg, er slike tanker med på å gjøre motivasjonen mindre. Den lave mestringsforventingen fører også til at en gir avkall på ønsket om endring.
Motivasjon henger sammen med hvor realistiske mål en klarer å sette seg. Et overkommelig mål øker både motivasjonen og tiltroen til egen evne til bedring. Ofte kan det være lurt å sette seg som mål å ta en dag om gangen. Mange opplever å sprekke fordi de sitter for langsiktige mål i begynnelsen. Endringsprosessen må være overkommelig og i begynnelsen kan det være nødvendig å ta avgjørelsen på nytt igjen hver dag. Helt til det er blitt en integrert del av oss som går automatisk og vi kan begynne å tenke mer langsiktig.