Eller heter det å være tilstede i nået? I allefall, jeg tror jeg gjør meg forstått.:p
Jeg tenker litt på det med å være tilstede der en er i livet og nyte der en er fremfor å storme fremover hele tiden.
Veldig ofte er vi alle andre steder i tankene våre enn tilstede i nuet.
Jeg synes ikke alltid det er så lett å være tilstede. Jeg går endel å tenker på hva som må gjøres, hvordan utfallet av søknader vil bli, hvor skal vi flytte, hva skulle jeg ha sagt i den diskusjonen osv.
Tankekvernen går hele tiden, og er det ikke noe jeg skal gjøre i fremtiden (Ja, for om 5 minutter eller en time; så er vi i fremtiden... ) så er det noe jeg skulle ha gjort i fortiden. Hva som skjedde på skolen, skulle jeg sagt det jeg brennte sånn for å si i timen, hva kan jeg gjøre annerledes.
Det er en kunst å kunne være 100% tilstede i øyeblikket. Bare legge tankene tilstede og suge til seg alle inntrykk der og da. Være tilstede i rommet, i øyeblikket, i kroppen min, og sammen med den jeg er der med.
Og det er jo så deilig når jeg oppnår det.
Hvis vi skal se på tid, så finnes sånn egentlig ikke fortid og fremtid. Det finnes bare NÅ, akkurat nå. For når vi tenker på noe som har skjedd oss, så tenker vi på det nå, og vi føler følesen igjen;nå.... når vi tenker på noe som vil skje oss, så tenker vi på det nå, og når det skjer igjen, så vil det skje i et nå. :cool:
Det finnes bare akkurat nå, og likevel, så er jeg der så skjelden.:rolleyes: Jeg må absolutt jobbe med saken.
Noen som har tips?
Jeg prøver å ta meg i det når jeg står og lager mat med skuldrene oppunder ørene og tenker på helt andre ting - som ofte er at jeg må bli ferdig å spise, så jeg kan gjøre noe annet.:p
De gangene jeg har følt at jeg virkelig lever i nuet, er når jeg leser en bok som jeg synes er bra. Eller ser en veldig bra film, som virkelig fanger oppmerksomheten min (derav uttrykket..).
Jeg jobber i skobutikk, og jeg er i nuet når jeg snakker med kundene. Vet ikke helt hvorfor det har seg slik - for jeg er ofte ikke det når jeg snakker med andre folk, bare med kundene.
Ellers kommer jeg ikke på andre ting.. Kanskje når jeg går i fjellet, men da er jeg vel kanskje bare mere avslappet. Jeg går jo og tenker på ting og tang allikevel.
Avogtil når jeg har sex tilogmed (men sjelden, dog..) - så er jeg ikke i nuet. Snodig, snodig.
Når jeg maler, er jeg i nuet. Bryr meg kun om pennestrøkene, og fargesammensetningene. Og jeg tenker kanskje ikke i ord (som jeg innbiller meg at jeg ellers ofte gjør.)
Jeg leste en gang en artikkel om tanke-"flow", (husker ikke helt termen på norsk), det har kanskje ikke noe med saken å gjøre, men.. Man opplever "flow" når man ikke tenker på noenting, som når jeg maler, f.eks. Og det er visst slik at dette er en mekaniske som hjernen har "funnet opp", så hjernen skal få seg en hvil - og at det kan være skadelig, om man ikke opplever slike "flow" ved jevne mellomrom.
Jeg har en 'kaster ut alle tanken mine dag' i dag.
Tror det er et godt tiltak. Når de bare surrer, så er jeg jo alle andre steder enn her. Skal det tenkes i dag, så skal det være bevisst. Jeg skal tenke, og ikke 'bli tenkt'. :p
Uten å gå inn i alt det filosofiske og det ønskelige i det, og de abstrakte tankene som så mange har formulert så poetisk (og muligens en smule for virkelighetsfjernt):
Det er rimelig klart at vi fra et evolusjonært perspektiv har blitt mye mer levedyktige av å individuelt konstant tenke fremover og planlegge og legge til rette for at vi skal ha det greit fremover i tid, og at dette er en vesentlig ting som i stor grad skiller oss fra mange andre skapninger på jorden.
Så menneskeheten har dyrket frem tendensen i seg selv til å se fremover hele tiden, og det finnes også forskning på at det samme er tilfelle når det gjelder generell trivsel, at vi har en høy målsetning/terskel for hvor mye trygghet vi skal føle før vi kan slappe av, at vi blir mye mer levedyktige av å ikke ha det så bra mye av tiden.
Så..
Vi er født til å tenke fremover, og slite med å oppnå trivsel, og det er egenskaper som har gavnet menneskeheten historisk sett. Gitt samfunnskonstruksjonene vi har nå, så er ikke behovet for å opprettholde dette like viktig, like mye av tiden, når det kommer til stykket.
Samtidig har det samme samfunnet blitt så kompleks og omfavner så veldig mange parallelle tråder, tanker og informasjon som er både viktig/uviktig at
det er veldig vanskelig å klare å skille det som er viktig fra det som er uviktig, og man har så mange /flere/ ting å tenke fremover om enn før, slik at selv om vi ikke har det livsviktige behovet for å se fremover, så kreves det i langt flere sammenhenger, slik at det å gi slipp på det ihvertfall ikke har blitt lettere.
Så hvordan skal man utifra alt dette klare å leve mer i nuet da, gitt at dette er snakk om livskvalitet og trivsel her og nå, og det er noe vi i dette samfunnet har råd til å gi oss selv, om vi klarer?
Mine tanker går i retning:
Bevisst skille det som er viktig og uviktig av sanseinntrykk, erfaringer og verden rundt en, og neglisjere, velge bort alt det som en ikke føler er verdt å fokusere på - aviser, tv, bøker, samfunn, politikk, miljø, det er mange områder hvor det er mulig å bli mye mer selektiv i hvor man bruker tida si.
Ha absolutt orden på eiendeler, papirer, økonomi, budsjett, arbeidsoppgaver, forpliktelser slik at en vet hvem en er og hva en har å gjøre og hvor grensene går (David Allen, Getting Things Done anbefales).
Det vanskelige: Oppnå absolutt trygghet for ens livssituasjon både nå og i fremtiden, at man ikke ser noe som kan lede en inn i ulykke. Økonomisk pusterom og trygghet, trygt og stabilt familieliv, god sikring for å på forhånd vite hvordan man kan håndtere de potensielle problemene som kan oppstå helsemessig.
For å oppsummere for de som ikke gadd lese alt dette her:
Jeg tror at den eneste løsningen å være tilstede i nuet krever total trygghet både i nuet og for fremtiden. Jeg tror ikke det finnes noen gode løsninger for å oppnå mind like water mer enn i veldig korte tidsrom hvis ikke.
Man kan ikke kreve total trygghet, det tror jeg ikke er oppnåelig, og jeg tror også at det å lage lister for når man skal jobbe med "bekymringer" og legge det fra seg til det bestemte tidspunktet er vel så bra for dem som er i en vanskelig livssituasjon.
Man må ikke ha perfekte omstendigheter for å ha det fint inni seg.
(Dersom man bekymrer seg over økonomien, så ka en lege seg en avtale om morgenen, om at man skal ringe banken kl 11 feks, eller at man skal få oversikt over noe kl 20 ol. Og ikke tenke mer på det, enn det tidspunktet en har satt av til konstruktiv løsning av problemet.)
Hm, jeg burde kanskje utdypt/fått med/tenkt på at total trygghet ikke bare handler om ytre omstendigheter, men hvordan man føler seg. Hvis man har oversikt og vet man har gjort stort sett alt det en kan på de områdene jeg omtalte, og vet hva en skal gjøre, så vil man være så nær total trygghet som en kan komme på et gitt tidspunkt. Hvorvidt dette er nok, kommer helt an på.
For min egen del så er det ingen tvil om at det i en vanskelig livssituasjon er mye vanskeligere å klare å leve i nuet enn ellers, siden det er så mye mer som krever oppmerksomhet som man ikke på et gitt tidspunkt er i stand til å håndtere på en måte man er tilfreds med, slik at ytre omstendigheter må være over en viss terskel, kombinert med så god oversikt som overhodet mulig, for at jeg skal klare å leve i nuet i større grad.
Andregangsintervju på ny jobb for meg idag, sjanse for å heve livssituasjonen min opp på nivå hvor det å leve i nuet blir enklere! :stortsmil
Javisst er det vanskeligere å leve i nuet under en vanskelig livssituasjon, men det er nettopp da det er viktig å jobbe med det. :) Jeg er enig med deg i det med å ha en god oversikt er viktig. Og det jeg mener angående det, er at man skal skrive ned det som er bekymringsverdig, og lage en plan for hva en kan gjøre med det, og når en skal tenke på det, og legge det fra seg, og la underbevisstheten bearbeide i mellomtiden og ikke tenke på det da.
Når en går med bekymringer så blir situasjonen bare låst fordi en blir deppa og stresset og man klarer ikke tenke konstruktivt da.
Å, så spennende! sender masse positive energier og krysser fingrene for deg! :klem:
) så er det noe jeg skulle ha gjort i fortiden. Hva som skjedde på skolen, skulle jeg sagt det jeg brennte sånn for å si i timen, hva kan jeg gjøre annerledes.