Å ikke kjenne følelsene sine er en vesentlig faktor for lav selvfølelse. Så i min prosess med å bli kjent med meg selv, så må jeg lære meg å gjenkjenne følelsene mine for å forstå hva kropen min signaliserer til meg. For dersom jeg ikke forstår hva følelsen betyr, så kan jeg heller ikke lytte til den, og da vil jeg jo bare fortsette å overkjøre meg selv og mine behov.
Anthony Robbins klassifiserer i boken sin "Get teh Edge" følelsene inn i 10 kategorier.
- Ukomfortable følelser, de er ikke intense, men de er plagsomme... (kjede seg, være utålmodig, urolig, motløshet, kansje flau)
- Redsler (bekymringer, engstelse, angst, redsel, skrekkslagen)
- Såret (hurt) ( kommer hovedsakelig fra tapsfølelser)
- Sinne (irritasjon, rasende, hissig osv)
- Frustrasjon (kommer av at vi føler oss tilbakeholdt, hindret)
- Skuffelse (følelse av tristhet,og nederlag etter noe en hadde forhåpninger knyttet til ikke gikk som det skulle)
- SKyldfølelse (anger)
- Inkompetent/"ikke god nok" følelse, (alle føleser som får en til å føle seg ikke god nok, utilstrekkelig og verdiløs)
- Overbelastning (overveldet, håpløshet, depresjon, det blir for mye)
- Ensomhet (seperathetsfølelse) Disse trenger vi å trene oss opp til å gjenkjenne. De er der for en grunn,- de skal gi oss en beskjed om at vi trenger å gjøre noe.
Førsteskritt i å mestre følelsene våre er å tørre å identifisere signalet / hvilken følelse det er snakk om og så hva den prøver å fortelle oss.
Føler vi oss feks. avvist kan det være flere følelser inne i bildet,- sinne, ensomhet, såret...
Når vi har identifisert følelsene er det på tide å revurdere måten vi ser på hendelsen som berørte oss på. For bak en følelse ligger alltid en tanke. Og når noe hender rundt oss har vi en tendens til å legge en mening til det. Denne meningen kan veldig ofte være lur å endre på dersom den skaper negative følelser.
Så vi skal da søke etter alternative måter å se hendelsen på.
Kan vi legge en annen mening til det enn den meningen vi tillegger det?
Kan det være at det som fikk oss til å føle oss feks. avvist, ikke var nettopp en avvisning av oss, men heller et uttrykk for at vi feks. kom med et krav til en sliten person og at tidspunktet var dårlig? At vi kan være verdifulle og elsket likevel, men at andreparten var sliten?
Vanligvis så gjør ikke mennesker noe for å såre oss, for å gjøre narr av oss, for å vise oss at vi er verdiløse, ikke verdt å elskes, -og lignende meninger vi tillegger handlingen deres. De fleste mennesker handler etter beste evne. Noen ganger strekker de ikke til i forhold til det vi trenger. Men det har ingen ting med oss å gjøre, og de gjør det ikke for å være slemme.
Gjennom at vi blir mer bevisst på følelsene våre, blir vi mer kjent med oss selv og våre behov. Vi kan i den prosessen velge å uttrykke våre behov og bedre kommunikasjonen og forholdene våre. I stedet for å trekke oss inn i oss selv og bli såret.:)