#1
Ber du?
I så fall hva og hvordan?
Ber du?
#2
Nei. Jeg regner meg ikke som kristen, så derfor ber jeg ikke.
#3
Signerer :ja:
#4
Man må vel ikke være kristen for å be? Men man bør jo ha noe/noen å be til ...
Jeg ber heller ikke. Jeg regner meg heller ikke som kristen, men det er ikke grunnen. Jeg er bare ikke kommet dit enda, at det passer for meg ... Men jeg leser Fadervår med ungene av og til, og synger godnattsanger som nærmest er små bønner ...
#5
Nei, jeg ber ikke.
#6
jeg er ikke sikker...
jeg er ikke kristen, men jeg tenkter nok tanker som kanksje kan samenlignes med en bønn?
f.eks før en venninnes eksamen så tenker jeg hardt at jeg ønsker at det skal gå bra! er det en form for bønn?
det er ikke bevisst bønn, ikke vet jeg :)
#7
Jeg ber ikke, men jeg takker. Hver kveld når jeg har lagt meg sier jeg: takk for alt jeg har fått i dag.
#8
Som reiki-utøver og healer, ber jeg om beskyttelse foran hver behandling jeg gjør.
Når jeg hører om noe som har skjedd, så sender jeg en bønn om at det må ordne seg for de som er berørt.
Jeg har ingen bevisst mottaker til bønnene mine, jeg bare sender de ut.
#9
Dulter på denne!
#10
Ja, jeg ber. Det jeg ber mest om er at Gud må la meg få beholde ungen min. Men jeg ber om mange andre ting også. Ber for folk som har det vondt eller som trenger ekstra styrke, glede og hjelp. Syns det er godt å be.
#11
Jeg har stor tro på bønn. Jeg ber til Gud i Jesu navn slik han har sagt at vi skal. Jeg ber for dagen min at jeg skal ta riktige valg, kunne bety noe positivt for andre. Jeg ber for familie, venner og naboer at de skal ha det godt og være velsignet. Jeg takker også for det som er bra, for vanskelige situasjoner som løser seg. Og jeg tilber og priser ham som har skapt meg, og lovsynger han som døde på korset for meg. Det blir det sterke åndelige opplevelser av hvor du både blir løftet opp av de hverdagslige trivialiteter, og kan kjenne kraften fra Gud. Noen ganger er det bare rutinemessig å be, andre ganger sender jeg et sukk opp til Gud, mens andre situasjoner krever at man går aktivt inn og ber til man kan kjenne at det skjer en forandring. Det er livsnerven i min tro.
Takk for utfordingen dere gav i spørmålet, jeg har godt av å tenke gjennom dette, man holder ofte bare på med ting av gammel vane.:)
HA en god førjulstid, og løft blikket opp fra "egen navle" Og husk at hvis du ber kan svaret også noen ganger være nei. Følg den lille stemmen i "magen"
Mokka
#12
Ja det gjør jeg, jeg ser på bønn som et kraftfult middel til å finne min egen styrke og gi styrke til andre.Selv om jeg ikke anser meg selv som verken kristen eller relgiøs, har jeg stor nytte og glede av sammhandling med det gudommelige i alt liv, og finner både svar, glede ,fred, og styrke i bønnen.
#13
Hei.
Jeg er verken kristen eller på andre måter religiøs. Ble utmeldt av kirken for ca 21 år siden. Men ja, jeg ber omtrent hver eneste dag!:rolleyes:
Jeg har måttet øve meget, spesielt på det å få en indre følelse av at jeg har fortjent det jeg ber om. Da er det respons med en gang. :cool:
Skal jeg be om hjelp til feks å finne noe som har blitt vekk, sir jeg noe i stil med; "Jeg ber om hjelp til å finne det eller det. Jeg takker for at jeg finner det nå, for jeg vet det er her". I de allerfleste tilfeller går det under 10 minutter, så har jeg funnet det. Det er vel og merke etter å ha ledt i timesvis:)
Har akkurat kommet hjem etter en prolapsoperasjon. Her bad jeg om at diverse engle måtte være tilstede under operasjonen under ledelse av Erkeenglen Raphael. Jeg bad om at kirugene måtte være utvilte og opplagte. Jeg bad om at operasjonen måtte utføres med beste resultat til følge og at jeg hadde full førlighet når jeg våknet. Jeg takket for at dette skulle ske - og det skedde!:stortsmil
Jeg er sikker på man kan be om alt. Det som er viktig er at man tør tro på at man har fortjent å få det!:ja:
Klem:hearts:
#14
Ja, jeg ber. Men akkurat hva/hvem jeg ber til vet jeg ikke. Jeg ber til det gode i meg. Til det gode i alle. Til det godes krefter tror jeg.
Sier ofte "Kjære gud" i min bønn, men tenker ikke da på den tradisjonell kirkens Gud.
#15
Dette var interessant. Det må jo være noe eller noen du henveder deg til når du ber? Er det ikke? For noe må du vel tro?
Forøvrig synes jeg dette minner mest om affirmasjoner, som kanskje er en form for bønn. Men at det virker, det tror jeg på. Men jeg tror på en universell kraft, en Gud, en bakenforliggende intelligens, et "noe" som gjør at tankens kraft blir så sterk.
#16
AMEN!!!!!!!!!:klem:
#17
Jeg ber til universet jeg.
Åsså takker jeg universet.
#18
Ikke bare be, ..men takk!
Ikke bare ønsk, men takk for at du kan ønske!
Takk-nemmelig-het!
#19
Jeg er utmeldt av kirken, har ikke døpt de to yngste og går aldri i kirken.
Men, ja - jeg ber. Jeg ber til Gud. Jeg ber til Guds kjærlighet.
Mest når jeg går og legger meg og fantasien arbeider på overtid og jeg føler at det er noe/noen i rommet. Jeg ber om at Gud skal ta bort det jeg kjenner er der. Jeg ser for meg guds hvite lys og ber...
Og så takker jeg :)
#20
Ja, jeg ber hver kveld.
Jeg er ikke kristen, men jeg tror på Gud.
Bønnen er stort sett en oppsummering av dagen og et uttrykk for takknemlighet. Jeg har blitt veldig glad i en slik måte å oppsummere dagen på.
#21
Ja, det er en fin måte å avslutte dagen på, å tenke på hva en er takknemlig for. :)
#22
For en nydelig bønn! Den gjengir det åndelige i oss og kommer til å bli del av mine bønner også.
Takk!
#23
Summer: Den bønnen var utrolig fin.
Jeg ber hver kveld. Jeg tror på en Gud, men kanskje ikke akkurat slik kirken vil jeg skal tro. Jeg har et syn som passer inn i flere religioner, men jeg er medlem av statskirken.