Hell er ikke en appelsin som plutselig dumper ned i turbanen, men snarere et forsyn deg selv-bord som du selv har dekket. Slik resymerer den britiske professoren i psykologi, Richard Wiseman, essensen av ti års forskning i hellets mekanismer. Etter hundrevis av intervjuer, laboratorieforsøk og diverse spørreskjemaundersøkelser kan han trekke den konklusjonen at suksessrike personer ikke er født under en heldig stjerne. De har bare et livssyn og en atferd som hele tiden belønner dem med gode opplevelser.
Slike mennesker har som regel hell i kjærlighet, deres drømmer går i oppfyllelse, og de lever et lykkelig og meningsfullt liv. Suksessen er imidlertid ikke et resultat av hardt arbeid eller stor begavelse. Det heldige mennesker har, er derimot en aldri sviktende evne til alltid å være
på riktig sted til riktig tid og til å se lyst på
tilværelsen selv når alt faller i grus.

Nettverk gir gevinst Gjennom britiske medier etterlyste i 1993 Wiseman og hans forskergruppe folk som betraktet seg selv som enten gjennomført heldige eller gjennomført uheldige, og som var villige til å delta i et lang-
varig forskningsprosjekt.

Av de tusenvis som svarte, valgte forskerne i alt ut 400 som var i alle aldrer og kom fra alle samfunnslag. I de følgende åtte årene analyserte Wiseman og kollegene hans hvordan gruppene av heldige og uheldige tenkte og handlet.
Blant deltakerne var det for eksempel en 42 år gammel rettsmedisiner som mente at hun hele livet hadde vært heldig på alle områder, og som hadde fått både den mannen hun elsket, to skjønne barn og drømmejobben. Hennes motsetning var en 34 år gammel sykepleier som alltid traff de gale mennene, og som konstant ble rammet av uhell. I løpet av en enkelt uke hadde hun for eksempel både forstuet ankelen, slått ryggen og smadret bilen ved å rygge inn i et tre.

Ifølge Richard Wiseman tegnet det seg etter kort tids forskning et klart bilde av forskjellen på de kronisk heldige og de kronisk uheldige: Fra fødselen var de heldige ikke begavet med spesielle talenter eller dyder - de var verken spesielt intelligente, gavmilde eller vakre, men til gjengjeld var de utadvendte, nysgjerrige og åpne for nye utfordringer. Til og med hadde de en velutviklet intuisjon og ikke minst motet til å stole på den slik at de for eksempel kunne kjenne igjen en god forretning når de så den. De hadde også en sikker sans for å finne frem til mennesker de kunne stole på og som var gode forbindelser.
Ved stadig å bygge ut og vedlikeholde sitt private og profesjonelle nettverk økte de heldige hele tiden mulighetene til å treffe nye mennesker, som ville kunne hjelpe dem til for eksempel en ny jobb, en kjæreste eller en god bolig. De uheldige var til gjengjeld kjennetegnet ved at de ikke fikk øye på gullet som lå foran føttene på dem. De beveget seg søvngjengeraktig gjennom livet. De var hele tiden så opptatt av sine egne problemer og gjøremål at de ikke enset omgivelsene og bokstavelig talt måtte snuble over selv den minste forhindring på veien.

Engstelse gjør blind
I et forsøk som skulle vise seg å være svært avslørende, ble de 400 deltakerne satt til å telle bilder i en avis. De uheldige klarte oppgaven på to minutter i gjennomsnitt, mens de heldige kunne legge avisen fra seg etter noen få sekunder.

På side to hadde Wiseman lagd en ramme over en halv side, og som med fem cm høye, fete typer fortalte at det var 43 bilder i avisen. Teksten sprang i øynene på alle de heldige leserne, mens det lyktes de uheldige å overse den.

I et senere forsøk plasserte han en like omfangsrik beskjed midt i avisen: Slutt med tellingen. Fortell forsøkslederen at du har sett denne beskjeden og vinn 250 dollar. På ny gikk de uheldige glipp av budskapet fordi de var fullstendig fokusert på å lete etter bilder.
Personlighetstester viste at de uheldige generelt var mer anspent og nervøse enn de heldige, og slik engstelse virker blokkerende for hellet - man blir ganske enkelt blind for muligheter som plutselig kan dukke opp, når man er travelt opptatt av å kikke etter noe helt annet.

De uheldige går for eksempel på fest bare for å finne en perfekt partner, og dermed snyter de seg selv for sjansen til å finne nye venner og kanskje gjennom dem en kjæreste. Det blir på samme måte som de pløyer gjennom stillingsannonsene i håp om å finne en bestemt jobb, og dermed enser de ikke andre karrieremuligheter som kunne vise seg.

Selvtillit lønner seg

Always look on the bright side of life, synger Monty Python og tilsynelatende med god grunn. Forskningsprosjektet viser nemlig, at også livsmot og optimisme er avgjørende for om man får besøk av lykkens gudinne. Hvis man forventer suksess, arbeider man hardere og mer målrettet for saken. Og skulle man møte motgang, kommer man raskere på bena igjen og lærer av sine erfaringer.

At positive forventninger påvirker prestasjonene våre, fremgår av et forsøk der Wiseman målte deltakernes reaksjonstid. Forsøkspersonene ble delt i to grupper der den ene fikk beskjed om å trykke så raskt som mulig på en knapp i det øyeblikket lyset ble tent. Gruppe to ble bedt om å forestille seg at de var jagerflygere med en ekstrem reaksjonsevne, og deretter ble de satt til den samme oppgaven. Det viste seg at deltakerne i den sistnevnte gruppen var betydelig raskere enn de andre, rett og slett fordi de gikk ut fra at de var raske. Forventningene påvirket ganske enkelt innsatsen. Forskjellen på heldige og uheldige mennesker kan populært sagt kokes ned til spørsmålet om et glass blir betraktet som halvfullt eller halvtomt.