Hmmm, no sitter eg her...om ein halvannen time skal eg til legen og få utskrevet sjukemelding...sjukemelding for resten av skoleåret.. årsaken? har som man pleier å kalle det "møtt veggen"..sitter her bare 20år og orker ingen verdens ting lenger..hverken av skulearbeid,trening, husarbeid, det går utover forholdet mitt osv osv..har funnet ut at for å innhente meg må eg ta en ting av gangen..og da er vel det viktigeste meg sjølv?? har sagt ja takk til psykolog så det skal bli spennende om det hjelper..
Men gjer eg eit riktig valg? Er det riktig av meg å utsette studiet? Aner ikkje, men har vertfall tatt den letteste utvegen sjølv om den var vanskelig å komme fram til...:rolleyes:
Det er ikke alltid lett for andre å se hva som er riktig for deg. Men om du er så syk at du ikke klarer fortsette, så høres det jo riktigere ut. Normalt blir man jo bedt om å prøve å gå på skole/jobb, å komme seg ut i frisk luft og få seg litt mosjon. Se til at en har en sund livsstil. Og ofte er nok det riktige måten å angripe det på. Selv har jeg en diagnose der det er viktig å ikke presse seg, da det kan få fatale følger. Min diagnose er ME eller postviralt utmattelsessyndrom. Har du vært "ordenltlig" syk før du ble sliten?
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]
Her kan du lese om ME, om du er interessert: www.me-forening.no/ www.menin.no/mambo/
Ja eg har fått beskjed om å prøve å kombinere, men det gjekk ikkje. Eg har en sunn livsstil og trener ofte og har det bra ellers så skjønner ikkje kvifor eg er så sliten og ukonsentrert. Har hatt det siden ungdomsskolen men har heile tida jobba meg gjennom det men no sa d bare stopp.
"Hvordan har du det egentlig?" er et spørsmål jeg pleier å spørre når mennesker møter veggen. Nå er det ikke meningen at du skal svare på det her, men du kan gjerne svare på det overfor deg selv.
Du spør om du gjør det riktige...hva om jeg sier at du ikke kan gjøre feil?
For du kan aldri gjøre feil, om DU er tilfreds med avgjørelsen du tar.
I dag har vi så mange valg, og valgene får tilsynelatende store konsekvenser, og vi har så lett for å bli fanget inn i en følelse av at hvert eneste valg er skjebnesvangert, og det gjør oss utslitte!
Jeg tror at mange ungdommer rett og slett blir utbrent fordi de har så mange valg hele tiden og blir matet med ideer om at gale VALG kan ødelegge livet, og så blir de tussete av å tenke og føle på den kroniske frykten for å velge feil. Vel, dårlige valg ødelegger ikke livet.
Alt vi gjør feil fører til at vi gjør det bedre neste gang, om vi aksepterer konsekvensen for det den er (årsak= virkning), og ikke tar det personlig (som i; "jeg gjør feil og derfor jeg er ubrukelig", heller tenke "failure is a consequence, never a person" eller "å feile er menneskelig, å tilgi er guddommelig" eller "å feile er uunngåelig om målet er å bli bedre, og fremskritt vokser ut av aksept og vilje til å prøve igjen" osv. )
De beste valgene er ikke nødvendigvis der vi fremstår som vinnere, men der vi føler at vi er tro mot oss selv. Men for å være tro mot oss selv, må vi vite hva vi VIRKELIG føler og står for. Ikke hva vi er opplært til å tro og mene, men hva som innerst inne føles rett og riktig for oss. Og det er ikke gjort over natten å finne ut av, etter å ha blitt pepret med oppfatninger av omgivelsene og media fra vi var en neve stor. Men det er en spennende ferd å bli kjent med seg selv, noen ganger ganske smertefull men oftest veldig frigjørende. Det er godt å ha en støtte når vi går inn i prosessen med å avdekke kjernen i oss selv og begynner leve i tråd med den, fordi det er en sårbar periode og ikke alle liker at vi "plutselig" forandrer oss. De fleste mennesker liker ikke forandringer de ikke kan styre eller som ikke er til deres fordel. Sånn sett er det fint om du har en psykolog å snakke med, men en god venninne eller tilsvarende kan også være en fin støtte.
Når et menneske helt mister energien, så kan det være mange årsaker til det (din grunn er bare din, og derfor må du gå i deg selv for å finne ut hva som er kilden til problemene dine), selv om det ikke betyr at det ikke er energi tilgjengelig! Problemet kan være at når vi går lenge på tross av oss selv og ikke tar hensyn til at vi ikke har det noe godt, når vi går i minus energimessig over lengre tid, så sprer symptomene på ubalanse seg til både kropp, sinn og følelsesliv.
Det er bra du har tatt kontakt med lege og får psykolog!
Men den største jobben er din, og jeg lover deg, det kan bli slitsomt men denne nedturen kan bli din døråpner til sider i deg selv som gir livet ditt en helt ny mening. Du har så mye ressurser i deg at du ikke vil tro det, før du erfarer det, og det vil du om du åpner for det.
Jeg tror at når kroppen får en "shut down", så er det en mulighet like mye som en utfordring. Hvis jeg var deg så ville jeg tatt en grundig gjennomgang av meg selv og livet mitt, og begynne legge merke til hva kroppen og følelsene sier og la hodet hvile litt. Forsøk å legge fornuften inn på et SPA-opphold, plei sinnet med meditasjon, gode affirmasjoner og omgi deg med sanseinntrykk som gjør hjernen ør av beroligende og oppkvikkende signalsubstanser. Bli bevisst hva DU synes er vakkert, godt og meningsfullt. Mangler du helt evnen til å sette pris på noe, så er du trolig såpass deprimert at du trenger hjelp til å komme opp igjen.
Jeg vil anbefale deg å kutte helt ut sukker og hvitt mel en periode, selv om du ikke er avhengig av det, så er det bra med noen sukkerfrie uker nå du ønsker mer energi. Vær klar over at det er mye sukker i lightprodukter, aspartam er ikke noe lurt å få i seg heller.
Ikke tren for hardt, gå heller turer for å klarne hodet og ta avspenningsøvelser og gi rom for stillhet.
Forsøk å ta en dag av gangen, legg merke til hva kroppen din gir uttrykk for (har du vondt noe sted, spenninger, hva er godt?), legg merke til følelsene dine (undertrykker du følelser, eller lar du impulsfølelser styre livet ditt?), legg merke til hvordan du selv tenker. Tenker du mye negativt om deg selv? Har du høye krav til deg selv? Tenker du mye på hva andre mener om deg og det du gjør eller ikke gjør? Er du følsom for kritikk og redd for å feile? Har du lett for å miste tråden og går tankene hit og dit og i alle retninger? Sliter du med tankekjør, eller stopper det helt opp?
Det er ingenting i verden vi får mer energi av enn å være engasjert. Når et menneske stråler, da vet vi at dette mennesket elsker det hun gjør, er der hun helst vil være og har det godt med seg selv.
Når vi blir deprimerte, så mister vi kontakten med de autentiske (ekte, sanne)følelsene våre og tankene og den kjemiske konsekvensen av de styrer følelsesstrømmen. Negative, pessimistiske tanker fører til en endring fysiologisk som oppleves blant annet som psykisk smerte, uro, tretthet og forvirring, som tapper noe helt forferdelig. Mennesker som er deprimerte opplever gjerne at kjemien i hjernen kommer inn i en ond sirkel. Vi har et kjemisk straff- og belønningssystem i hjernen, og dette systemet er svært følsomt for ubalanser i kroppens generelle kjemi (hormoner i ubalanse og konsekvenser av dårlig ernæring og inntak av miljøgifter) og mental forsøpling.
Det er flere måte å komme ut av onde sirkler, enten vi bruker mental trening, emosjonell frigjøring og utladning, fysiske virkemidler, eller en kombinasjon av alle.
Men målet er å oppleve et engasjement og livsglede, og det gjør vi når noe gir mening og vi føler mestring og tilstedeværelse.
Immunforsvaret styrkes blant annet av latter, håp og kjærlighet. Det svekkes av blant annet frykt, pessimisme og undertrykking av følelser.
Den beste medisin er å elske å leve (selv om livet ikke alltid er godt), og gjøre det beste ut av det du har!
Mye ord her, men essens er enkel.
Bli kjent med deg selv, anerkjenn og aksepter deg selv og dine behov og evner, lev ut den du er, ha tro på at du fortjener ha det godt og engasjer deg i eget liv...og energien vil flomme!:klem:
(ps. det dreier seg ofte like mye om å slippe til og ta i mot, som å jobbe med og kjempe for ;) )