Hei

#1

rubbis skrev:

Hei folkens :)

Jeg er relativt ny her på denne siden, men det tok ikke lange tiden før jeg fant mye av interesse her, og jeg må ærlig innrømme at jeg har fått utrolig mye nyttig informasjon og kunnskap gjennom denne siden. Takk! Og nå føler jeg vel at det er på sin plass å gi noe tilbake :)

Det er både riktig og viktig å prøve å skape seg et godt liv. For å oppnå dette har vi i vår del av verden hatt stor fokusering på selvrealisering. Man blir oppfordret til å finne seg selv, lytte til egne behov og oppfylle sitt potensial. Og dette kan høres riktig ut. Vi ønsker naturlig nok å være oss selv i stedet for undertrykte vesener.

Selvrealisering kan tolkes på utrolig mange forskjellige måter, men jeg personlig vil si at de som begir seg ut på det spirituelle i jakten på dype, nødvendige svar, gjør det absolutt rette.

Som mange vet, så er Kvinnen, som er kilden til nytt liv, også er kilden til Spirituelt liv. Hun kan sette nytt liv til verden, noe som gir henne ekstra innsikt. Og i den fysiske verdenen er dette åpenbart, men også i den spirituelle verdenen er det på samme måte.

Visst vi begynner å lete etter et mønster, vil det vise seg at menn lettere lar seg begeistre av materielle ting som forbruksvarer, et fint hjem, en prangende bil, reising og sport. Kvinner ønsker seg også noen av disse tingene, men stort sett har kvinner en tendens til å lengte etter noe mer. Etterhvert som kvinnene modnes, innser de at de materielle tingene ikke gir dem varig glede. Selv om de tjener mye penger og har gode ekteskap eller blomstrende karrierer, er sannsynligheten stor for at de er misfornøyde allikevel. Årsaken til denne misnøye med den materalistiske verden, er at de allerede har nettopp denne underliggende lengselen etter spiritualitet. Enten det er bevisst eller ubevisst.

Lengselen etter spiritualitet, (denne lengselen kan både kvinner og menn føle, men en kvinne tar sannsynligvis denne følelsen mer på alvor) kommer fra hjertets innerste dyp. Noen kaller det «punktet i hjertet», som er en ørliten spirituell gnist. Når dette punktet først våkner, fortsetter det å vokse. Og etterhvert vil du kjenne et slags sug eller en trang til å lære mer/ komme videre. Pungtet tar deg deretter med høyere opp i den spirituelle verdenen. Og videre vil du oppleve at alt det vi opplever og oppfatter blir fylt av spiritualitet.

De fleste mener at det finnes mange forskjellige veier (måter, metoder, teknikker) som fører til / mot det spirituelle. Men noen sier at det bare finnes en vei. Det jeg vil påstå, etter egen erfaring, er at det finnes ufattelig mange veier, og alle begynner forskjellige steder. Tempo og lengde varierer og. Jeg har sett ganske mange som finner seg selv/sitt sted et eller annet sted langs disse veiene, og sier seg fornøyd med det. Jeg holdt på å gjøre det selv flere ganger, men det var alltid noe/noen som dukket opp, ofte veldig underlige situasjoner, men de hjalp/drev/pushet/dro og guidet meg videre. Det jeg tror er grunnen til at ikke alle kommer helt frem, er først og fremst at det er en lang vei med både hindringer og fristelser som mange faller for, og jeg tror at idet noen er/blir/føler seg fornøyd/tilfredstilt med situasjonen/stedet og omgivelsene, er det lett for å lukke øynene for andre muligheter/åpninger. Man ser seg blind. For når man er virkelig fornøyd med tingenes tilstand, er fristelsen stor for slå seg til ro, trust me. Man vil ikke videre, for det medfører uvitende/risikofylte forandringer. Så et tips jeg mener er veldig viktig, uansett hvor du er, hold deg Åpen! Så lenge du er åpen for det, dukker det opp / kommer til deg.

Alt skjer for en grunn,

Nyt reisen, og lykke til:) :o)

#2

laki noor skrev:

Veldig interassant tema. Men jeg er litt uenig på endel punkter. Du mener at en må være åpen for å oppnå spirit? Det skjønte jeg ikke. Kan du forklare det?

Peace

#3

rubbis skrev:

Hei igjen, og takk for responsen :) Som sagt så snakker jeg kun av egen erfaring, så jeg forventer ikke at alle skal være enig med meg, hehe, men når jeg sier det er viktig å holde seg åpen, mener jeg ikke at det er et must for å ha en spirituel opplevelse eller for å kunne oppnå et spirituelt plan, men det handler mer om å bevisst holde seg åpen for nye lys/impulser/muligheter/nivåer/.

Det jeg prøver å fortelle, er at jeg (i løpet av min reise) har observert flere som har gjort veldig mye riktig/kommet langt/opplevd masse og gjerne fordypet seg på et eller flere områder, men plutselig så stopper det. Istedet for å fortsette utviklingen og fremgangen, så roter de seg bort. Det er forskjellig hvor og hvordan dette skjer, men ofte finner de noe de trives med og går så dypt inn i det at de ikke kommer/vil komme ut igjen. Mens noen går seg vill og trives med å utforske det ubetydelige. Men det jeg føler går igjen, er at de lukker seg rundt sin greie/sin vei/sitt sted/en mulighet/en metode/et nivå/.

Og det er her jeg mener det er viktig å holde seg åpen. Tro, lytte, se og føle seg frem. Til du plutselig er der. Men som jeg sa, dette er basert på mine erfaringer, og det er jo ikke sikkert at alle har samme oppfatning eller prioiterer likt som meg ;)

Og en ting til, jeg er helt ny på å prøve å forklare meg med tekst om dette temaet, så beklager visst det er dårlig forklart/skrevet/ordforåd. :o)

Practise makes Perfection? =)

XxX

#4

laki noor skrev:

observerer du mennesker eller forteller de deg "opplevelsen sin"

Jeg sier en for alle du er unik, og jeg håper for all del at jeg blir godt kjent med det "real you"

Så sett i gang:hjelp: